Brannsalg

Av Lasse B. Lien

Brannsalg referer her ikke til salg av fotballspillere i røde drakter, men til situasjoner der bedrifter er tvunget til å realisere eiendeler raskt og til unormalt lave priser.

Den vanligste årsaken er at bedriften har brutt sine lånebetingelser, eller er i fare for å gjøre dette. Dermed må eiendelene som er stilt som sikkerhet for lånet realiseres, eller man må selge andre eierandeler for å unngå et tvangssalg.


Foto: Creative Commons

Når en slik situasjon oppstår for én enkelt bedrift er ikke dette noe problem. Den kriserammede bedriften vil enkelt kunne realisere de aktuelle eiendelene uten at det får ringvirkninger av betydning. Problemet blir mer alvorlig når mange bedrifter i samme bransje havner i krise samtidig. De mest sannsynlige kjøperne av eierandelene, dvs. andre i samme bransje, kan gjerne ikke finansiere et kjøp. Dermed må prisene presses så langt ned at man tiltrekker seg kjøpere fra andre bransjer.

Når de aktuelle eierandelene blir repriset til et lavt nivå kan det bety at andre bedrifter i bransjen får problemer med sikkerhetsdekningen for sine lån, og dermed må disse realisere eierandeler. Prisene presses ytterligere nedover og enda flere får problemer, osv.

Brannsalg i verdipapirmarkedet kan bli enda mer dramatisk. Mange av de største investorene i verdipapirer er finansiert kortsiktig. Dette gjelder blant annet aksjefond og hedgefond, hvor andelseiere kan trekke ut sine midler på kort varsel, og banker hvor innskytere på kort sikt kan ta ut pengene sine og/eller er finansiert basert på rullering av kortsiktige gjeldsinstrumenter. Denne kortsiktige finansieringen til tunge verdipapirmarkedsaktører kan svekke markedets evne til selvkorrigering.

Normalt vil et prisfall på verdipapirer representere en kjøpsmulighet som blir større jo mer prisene faller. Denne tendensen vil bidra til å stabiliserer prisene. Men hva dersom de som potensielt kunne kjøpt i et fallende marked mister investeringsevnen fordi den nevnte kortsiktige finansieringen blir alvorlig svekket samtidig?

Ta for eksempel aksjefond. Fallende aksjepriser representerer en investeringsmulighet når kursene er lave nok, men hvis andelseierne trekker ut midlene sine samtidig som prisene faller, vil ikke et aksjefond kunne realisere denne gevinstmuligheten. Tvert i mot vil de gjerne selv måtte selge for å kunne betale ut sine egne investorer. Dermed er man over i en ond sirkel tilsvarende den som er beskrevet over: Stadig flere må realisere sine investeringer til stadig lavere prisnivåer, der de som under normale omstendigheter ville kjøpt blir tunget til å selge selv.

Under finanskrisen så man brannsalg i verdipapirmarkeder koblet sammen med brannsalg i «vanlige» næringer. Brannsalg i verdipapirmarkedene bidro sterkt til å ødelegge bankers finansieringsevne, noe som igjen medførte at kredittgivingen ble vesentlig strammet til, som igjen utløste kredittmangel i mange vanlige næringer og dermed brannsalg lignende tilstander i disse, som igjen påførte bankene ytterligere tap, osv.

Hadde ikke brannvesenet (les: myndighetene) kommet, er det ikke godt å si hvor disse selvforsterkende negative spiralene hadde endt.

Mer om dette her.

Kommentarfelt er lukket.